Kvar vart det av leiken? Debussy - Arabesque II (1888)
Ein
skulle
leike
litt meir
ikkje
berre
med
ord
Tenkjer
på
korleis
eg leikte
med
det lange
lyse
håret ditt
No
er du
borte
for meg
Eg
tek
mot
til meg
leiker
litt med nokre
uforgløymelege
minner
Jammen
kunne
vi leike
du
og eg
hand
i hand
sprang
vi
på
konglekledde stiar
kva
kunne ikkje skje
bak
ein skjeggete
furulegg
eg
raudnar
berre
ved tanken
Innerst
inne
visste
vi vel begge to
at
det ikkje
kunne
vare
men
tankane ...
Elles har det gått svært mykje i korsang dei siste vekene. Namsos Kammerkor er nettopp ferdig med eit vellukka Prøysenprosjekt saman med Ketil Kolstad og dyktige musikarar. Det var knallmorro :-).
Det fekk meg til å reflektere litt:
Rikdom
Han sit på busssen. Er på veg heim frå den siste av forestillingane på helgeturnéen. Eg er rik, tenkjer han. Søkkrik.
Det er snart 9 år sidan sist han hadde ei slik kjensle.
Han kjenner han smiler inni seg. Eit stort varmt smil.
Damene syng "Visa hass Johan". Han må svelge nokre gonger. Der er så fin den songen. Damene òg forsåvidt.
Det er mange måtar å vere rik på, men det største av alt er å finne seg sjølv, i eit smil.
----
Det er så mykje meir eg skulle skrive, men det får vere til ein annan gong.
Til slutt vil eg kome med ei litteraturtilråding.
Guadalupe Nettel sin fantastiskek sjølvbiografiske oppvekstroman, er absolutt verdt å bruke tid på. Ein av dei beste bøkene eg har lese i år. Ho er ein av dei store stemmene i meksikansk samtidslitteratur.
Alt godt frå nord :-)
Rune
Leser og smiler :-)
SvarSlett