Sit på toget no, etter ei svært fin pinsehelg i Hamar. Her har eg vitja gamle studievener. Tenk at det er 25 år sidan vi starta på Fagskolen på Gjøvik. Ja, tida går.
I går var eg i Hamar Domkirke, på 1.pinsedagsgudsteneste.
I dag var det ein halvtimes rask spasertur ut til Domkirkeruinane og Hamardomen. Pinsehøgtida er vel den minst feira kristne høgtida. Kanskje det er fordi det ikkje er noko mat knytt opp til den, sa ein eg prata med under kyrkjekaffien på Domkirketrappa i går. Ja, det kan nok så vere. Sjølv føler eg at eg har fått svar denne helga. Pinsen er vel den mest mystiske av våre høgtider, og den minst fattbare. I dag var eg vitne til ei fantastisk Gudsteneste, og ei av dei flottaste preikene eg har høyrt.
Vi har feira den heilage anden no denne helga. Kva er no det? Som presten så treffande sa: "Det er ikkje noko intellektuelt, og du kan ikkje sjå det. Det er rett og slett Guds kraft til oss mennesker". Vi har feira Kyrkja sin fødselsdag i helga. Hadde ikkje disiplane motteke den heilage ande, kva hadde vi då å byggje vår kristne tru på. Kven skulle ha forkynt den, og kven skulle ha teke i mot?.
I pinsa, feirar vi
- Kyrkja sin fødselsdag
- Den heilage anden
- Kjærleiken mellom Gud og menneska, og kjærleiken mellom menneska.
Pinsefargen er raud - Kjærleikens farge.
Frans av Assisis bøn
Herre gjør meg til redskap for din fred!
La meg bringe kjærlighet der hatet rår.
La meg bringe forlatelse der urett er begått.
La meg skape enighet der uenighet rår.
La meg bringe tro der tviler rår.
La meg bringe sannhet der villfarelse rår.
La meg bringe lys der mørket ruger.
La meg bringe glede der sorg og tyngsel rår!
La meg bringe kjærlighet der hatet rår.
La meg bringe forlatelse der urett er begått.
La meg skape enighet der uenighet rår.
La meg bringe tro der tviler rår.
La meg bringe sannhet der villfarelse rår.
La meg bringe lys der mørket ruger.
La meg bringe glede der sorg og tyngsel rår!
Å Mester!
La meg ikke søke så meget å bli trøstet som å trøste.
Ikke så meget å bli forstått som å forstå.
Ikke så meget å bli elsket som å elske!
For det er gjennom at man gir at man får.
Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv.
Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse!
Det er ved å dø at man oppstår til det evige liv!
AmenLa meg ikke søke så meget å bli trøstet som å trøste.
Ikke så meget å bli forstått som å forstå.
Ikke så meget å bli elsket som å elske!
For det er gjennom at man gir at man får.
Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv.
Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse!
Det er ved å dø at man oppstår til det evige liv!
Det er berre å seie Amen og Halleluja til denne bøna.
Ein vil så gjerne vere der for andre, men det er så fort å sette seg sjølv i sentrum. Vi må bli betre på å leve i kjærleik til kvarandre vi mennesker. Vi må bli betre på å tilgi. Vi må ikkje la hevn og hat styre oss, det fører berre til enno meir hevn og hat. Vi må, sjølv om det lang i frå er lett, bli flinkare til å vende det andre kinnet til. Då først, då, kan vi leve i kjærligheit både til våre medmennesker og ikkje mins Gud.
Eg føler meg rikare etter denne helga. Eg føler eg har forstått enno meir. Vi har feira den viktigaste høgtida no. Utan den heilage ande, hadde vi vel knapt kjent til noko av det andre.
Eg ynskjer dykk alle ein fin kveld vidare, med desse orda:
Frykt
ikkje
alt
er mulig
for
den som trur
du
veit vel
kven
som har
fjerde
nattevakt.
