mandag 2. februar 2015

Om å reise i seg sjølv.

EG REISER I MEG SJØLV

Ei indre reise
i kupert landskap

Kartet
er stadig
i endring

Nye vegar
kjem til.

Gamle vegar
er gjengrodde.

Nokre av dei
ryddar eg

andre
let eg vere
som dei er.

Eg reiser
i meg sjølv

ei forunderleg reise
utan rutetider

men for tida
med opent

sinn.
----

Ja, dette diktet kan vel kanskje illustrere nokon av kjenslene mine, på reisa gjennom livet. Denne store, vidunderlege og til tider håplause tilstanden

Eg reiser nok mest i bøker. Land og strand. Over fjell, gjennom dalar. Treff mange ulike folk, og dei har alle noko å gje meg. Eg prisar meg lukkeleg, over alle bøkene eg møter på min veg.

Eg skriv mykje for tida.Det meste av den teksten eg produserer, vert ikkje publisert her, då eg har nokre andre planar :-). Nokre drypp vil nok kome her óg. Å skrive, er óg ei fantastisk reise. Her reiser eg både i meg sjølv,og i eventyrlanda. Fantasi og draum er viktig, og heilt naudsynt, for å kunne halde ut.

Ja, så er det sangen då. Ei reise i glede og fellskap med andre, mot eit mål om at dei to kora eg er med i, skal kunne gje folk noko. Eit påfyll i kvardagen. Ei oppleving av noko fint. Å reisa saman med andre, mot eit felles mål, er kanskje det aller finaste.

Denne sangen her, i Eva Cassedy sin versjon, vil eg gje dykk i dag. Den gjer noko med meg, noko vindunderleg, og så er den gjennomsyda av HÅP. Vi treng HÅP!!!



Eva Cassedy - Somewhere over the rainbow 

Personleg har det å gå i kyrkja, i det siste gitt meg utruleg mykje. Eg har funne meg sjølv, i glede, smil og tårer over eit bodskap av tru, håp og kjærleik. Dette var ei reise, som eg ikkje hadde planlagt. Difor, er det kanskje den mest fantastiske reisa ein er på óg. Eg må reise på min måte, og med mitt tempo. Eg kjenner ei ro, som eg har lengta etter, og som eg håpar eg kan behalde. På denne reisa har eg ein del flotte reisefeller, som "backer" meg opp. Det er som vi går hand i hand, sjølv om vi bur milevis frå kvarandre.

Ynskjer dykk alle lukke på reisa! Avsluttar med ein av mine Dylan-favorittar:


Bob Dylan - Blind Willie McTell


2.februar 2015.


Rune






3 kommentarer:

  1. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  2. The road of self-discovery is a long one, and requires much introspection. In that introspection period, it is very likely that we will face the road of reason and the road of spirituality. When reason fails to give, then spirituality might do. Sometimes we just need to stumble upon us who can show us the way.

    SvarSlett
  3. Thx to you my friend, and mentor in this spiritual ways.

    SvarSlett